Neida.. Jeg HATER jo Justin Bieber. Og Hanna Montana. Nå skal det være sagt at hate er et sterkt ord. Så ja, jeg hater han! Han og hele fenomenet JB går meg ganske enkelt på nervene. Men han er da hvertfall bedre enn ABB så la oss dra fokuset tilbake til Justin, ya’ll

Men akkurat idag har jeg ikke tenkt til å fokusere på noenting annet enn verdens beste paps som ble sånn offisielt voksen idag. Hele 50 år ble han. Rundt tall og greier. Så jeg toget hjem til Farsund på fræddan og igår ble jeg satt til å bake til den store gullmedaljen: sjokoladekake, marsipankake, ostekake, potetsalat, rekesalat, tunfisksalat, tomatsalat og coleslaw. No biggie. Tok bare hele dagen ca. Nå har noen av gjestene begynt å ramle inn så jeg burde komme meg i dusjen.. sånn etterhvert. Min bittelille kusine Oline kom nettop inn på rommet mitt for å si at jeg måtte stå opp. Haha. Så søt. Og der tryna hun i alt rotet mitt! Ikke til å unngå. Hun ligner forresten skremmende mye på meg. Det er vilt!

Pappan min er verdens og universets beste pappa. Det vet jeg alle sier, men min ER faktisk det. Ingen er så hjelpsom, snill og rettferdig som han. Og så er han en av de få som ler av de samme sjuke tingene som meg. Jeg suspekter at min kleine (AWESOME!!) humor kommer nettop herfra, så jeg skylder heller ikke denne ganga på meg selv!

Se, jeg har en kjekk pappa! Det sier venninnene mine, og det vet jeg jo selv. Så nå trenger dere ikke lenger lure på hvorfor jeg er så vakker Now: gotto eat cake!

Hei alle barn. I disse ABB-fokuserte tider så er det en fyr som blir totalt glemt bort. Man glemmer Justin Bieber!! Derfor har jeg nå tatt ansvar og kan annonsere at Christinelovendahl.com går over til å bli et Justin Bieber forum – med øyeblikkelig virkning. Her kan dere snakke om Justin Bieber til krampa og barnevernet tar dere. Jeg vil selvfølgelig også publisere alle bilder som måtte bli sendt inn av multitalentet – og alle pedofiles (+ enhver kjønnsforvirra tenåringgutts) drømme-bytte – hvis dette er ønskelig? Jeg er allerede i gang med å jobbe på en genial funksjon som gjør at dere selv kan laste opp bilder av den nasjonale sukkerklumpen slik at vi får full Justinaition-ness her inne. Men inntil videre så få vi altså bare gjøre det slik. Husk: her er det DERE som bestemmer, kjære Beliebers!

Og med det så vil jeg bare få ønske dere værsågod og velkommen – la ytringsfriheten sive ut.

Ps. Man vil fra nå av også få opp Justin Bieber når man googler Christine Lövendahl =) For evig og alltid. Foreverever. Til evigheten og forbi! *swooosj*

NB! Jeg må også få minne om at Justin Bieber er bare et barn, so all you haters out there; be nice..

Har ikke hatt det så fantastisk deilig på lenge. Noen ganger vil man bare være i eget selskap og la verden suse forbi en. Satser på å få en god natts søvn etter det ene glasset med vin som jeg allerede kjenner ganske godt i hodet!! Aka jeg er billig i drift haha. Spooncake’n er også godt planta i magen min. Yummy yummy in my tummy. Skal bare se ferdig “How To Kill A Mockingbird” først. So far er den ganske kjedelig, men den er vel ikke en klassiker for ingenting??

Tusen takk for mange flotte ord etter mitt mest personlige innlegg på lenge. Noen ganger føler man rett og slett for å være litt dyp. Selv om det gjorde godt å se at jeg ikke er alene om å føle meg litt confusa innimellom så er det samtidig vondt å høre, for jeg ønsker jo ikke min aller største copycat på bygda å ha det sånn en gang. Jeg vil ta opp dette temaet igjen litt senere, men akkurat nå orker jeg for nå er det jaggu meg HÆLJ. Det har vært en stressende uke og ekstremt lite søvn i det siste så jeg har planlagt en skikkelig chillaxationkveld bestående av ansiktsmaske, baking, 2-3 filmer, sushi og selvfølgelig chocolate spooncake (som jeg har holdt meg unna litt for LENGE etter mitt syn). Kanskje jeg til og med skal ta meg et pittelite glass rødt, bare sånn for syns skyld sammen med ansiktsmasken og herbal-te’en. LOL. Hvis ikke det får ladet batteriene så veit itte je. Nå må jeg ut og handle inn før jeg inntar sofaposisjonen. Ha en sweet friday (party)people =)

Et bilde fra shooten med Ace Studios.

Okay herregud..  Har aldri sett på “WipeOut” før, men nå står det på i bakgrunnen her og jeg daaaaauer totalt av dem som er med der idag. “Jeg er mannlig glamourmodell so just don’t touch the face!!!” – Sven Fernandes. Låååål. Hun andre er “Lara Croft” og ei ann ei er ei “Grisemor”. Og nå skal Tommy Sharif i ilden. Hva ER dette her for en lol-coctail av en gjeng?? Men de jeg dauer mest av er kommentatorene Øyvind Rafto og han andre fra Raske Menn. Noen andre som så det ikveld? Priceless! Nå MÅ jeg rive meg bort før jeg tar noe mer skade av dette.

Jeg sårer folk. Og jeg gjør det med vilje. Jeg gjør det på en forunderlig slags måte med en viss form for glede, det er det verste av alt.  Det rammer beklageligvis alltid bare mine nærmeste. Selv om det er så mange andre jeg heller skulle ha latt det gå utover! De som virkelig hadde fortjent å høre det. Jeg er så forbanna og skuffa over så mye og mange og jeg får det jo for pokker ikke ut. Men jeg MÅ få det ut!! Og jeg gir meg ikke før jeg har fått tømt hele meg  verbalt innvendig. Ikke før jeg er helt fysisk utmattet både av sinne, gråt og gnaging i hjernen. Jeg hører uforståelige og absurde, til og med oppfunnede følelser, meninger og setninger jeg ikke kjenner meg igjen i lire ut av meg. What the fuck??!!?? Det er nok alltid en rot i det, men det er slettes ikke så galt som jeg skal ha det til. Jeg krisemaksimerer ting jeg ikke er lei meg for en gang. Ting jeg er ferdig med og ikke bryr meg om lenger, DET er jeg sikker på. Så hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor sier jeg alle disse tingene til de som elsker meg mest, bare for å såre dem så godt jeg kan? Jeg bruker deres svake punkter og ting jeg vet de opptar seg av. Jeg må såre siden jeg sårer! Jeg knuses selv innvendig i det de ukjente ordene kommer ut av min munn, og jeg kan føle at de andre knuses sammen med meg. På grunn av meg. På grunn av mine totale LØGNER. Jeg skriker ting jeg absolutt ikke mener, og forventer at de skal forstå hvorfor jeg har det sånn. Men hvordan kan jeg i det hele tatt forvente at noen skal forstå når jeg ikke forstår et kvekk av det selv?? Det er sjukt. Nei jeg forstå virkelig ingenting av dette. Av meg selv her og nå. Jeg vil egentlig ikke forstå. På en måte så er jeg gla for at jeg ikke kan forstå fordi det hadde kanskje betydd at jeg hadde vært sånn.. på riktig? Ta for eksempel ABB, han vet hva han gjorde og fremdeles gjør. Han er helt tilregnelig han. Betyr det at jeg ikke er det? Fordi jeg ikke kan forstå mine egne handlinger? Jeg vet ikke hva som er best jeg. Eller verst?

Det kanskje aller verste med hele scenarioet er jo faktisk, at jeg har det jo så bra. Nå har jeg det så veldig bra. Jeg har ikke følt denne trangen til å ”tømme meg” på lang, lang tid. Jeg gjorde det mye før når jeg var mindre og hadde en sterk indre uro. For da VAR jo alt galt. Man visste jo ikke hvem man var eller coulda, woulda, shoulda være i denne gale, gale verdenen. Men ikke nå. Nå er alt så mye bedre. Jeg har stått på de siste årene og lett i alle krinkler og kroker og faktisk funnet meg selv. Klisjéens mor, I know. Og jaggu ta meg så likte jeg det jeg fant. Likte det veldig godt, for uroen ble lengre og lengre borte. Ikke bare fant jeg meg selv, men også mine ekte venner. Jeg fant min passion i skriving og utfoldelse i ordene. Jeg fant mine verdier og hva som virkelig betyr noe. Jeg fant ut av HVEM som betyr noe.

Allikevel så sitter jeg her nå med den ekle følelsen av fysisk utmattelse og total selvforakt, som jeg har kjent på så mange ganger før. Denne gangen bringer den med seg en ny følelse: bewilderment. Jeg kommer ikke på ordet på norsk og må sjekke det opp:  A situation of perplexity or confusion. Forvirret ja. Det er det jeg er. Det føles helt sjukt og jeg kan søren ikke forklare det ordentlig en gang. Jeg kan bare skrive om alt det jeg ikke forstår. Forstår du?

Mornings

Har brukt morgenen på å lese svenske blogger, og jeg må si herregud så mye mer inspirerende de svenske toppbloggene er en de norske toppbloggene. Synes de norske har tapt seg veldig. Liker bedre å finne noen skatter innimellom, som er litt mindre blogger, og følge med på dem. Det føles mer personlig på en måte. Og i de svenske toppbloggernes liv så skjer det faktisk ting. De går ikke bare på shopping og cafe, samt en og annen krampeaktig zumbatime. Haha.

Har betalt en haug med regniner også på morranquisten. Siden det er mandag og alt (tirsdag) og uka og hverdagen begynner igjen NÅ. Med “en haug med regninger” mener jeg selvfølgelig på bloggspråket: 3 stk. Ille nok asså!!

Skal straks ta litt sol, etter ønske fra ho mor. Ikke at jeg måtte ta siden jeg nå er lakenhvit, men hun ville og da vil jeg og. Dessute må jeg lære henne hvordan hun bruker alle solkortene jeg gav henne på de automatene. Det er et hardt liv folkens. Og hardere blir det, for etterpå går turen inn til byen igjen. Altså Oslo. Maaaange kjedelige timer tutende innover. Men denne gangen skal jeg ikke klage siden jeg har stocka opp med masse serier på den eksterne hardiscen OG endelig fått tak i Hamsun’s “Victoria”, som jeg fant inne på rommet til jenta mi Amalie etter at jeg hadde lett Oslo rundt etter en IKKE ny versjon av boka. Det var neimen ikke lett, da kun skoler har den originale boka inne. Alle butikkene jeg hørte i hadde en “crappy” nymotens versjon på bokmål. Denne versjonen er skikkelig gammelnorsk. Nesten Dansk. Übercoolt.

Påskehelgen var bare morro. Hadde ikke med meg kameraet for her hjemme på bygda så blir jeg så kanakas hver bidige gang (charming I know) for det kan man bli her, da jeg regner med at noen alltids får meg hjem om jeg skulle ligge dødrukken i en grøftekant da alle vet hvem alle er her og alle vet hvor alle bor. Haha. It’s funny ’cause it’s true! Mobilbilder får duge for denne gang.

Det begynte så greit, med en drikkelek eller to. Er ganske sikker på at jeg hvertfall ikke vant for plutselig så var min vinflaske allerede tom og jeg fortsatte videre på sidemannens (som heller ikke vant).

Ja….

My girl, Carmen.

Møtte søteste Natalie Vågsvoll på pub’en. Hadde bare sett bilder av frøkna og likt hennes statuser og sånn, og hun var jo enda skjønnere IRL. Og så elska jeg outfit’en hennes. Love a girl with class. Vi prøvde å ta bilder da, men smart-ass meg glemte å sette på blitzen. Gjorde et forsøk på å lysne det litt. Fylla har skylda.

Mr Larsen var vår fotograf…! Ove er tilbakestående, men får lov til å gå på byen med vanlige folk når han har en “god” dag. Det er vi alle glade for Send ham gjerne deres tanker og medfølelse.

..men vi tok egentlig bedre bilde uten Hemmis-Larsen’s hjelp, forståelig nok.

I hele går dytta jeg nedpå med det som dyttes nedpå kan, uten særlig hell. Ja det var dødsens synd på meg. Klarte kun å spise en sjokoladeappelsin. Shit så dårlig man skal bli hver gang man går ut her. Blir jo ALDRI så klein noen andre steder. Det er helt vilt!! Har det egentlig like jævlig enda, så jeg skal ligge her og skjems litt, og tenke over mine dårlige valg i livet. Prekas

Jippijippiyay det er godt å være hjemme på landet igjen. Jeg har sovet og spist, sovet og spist siden jeg kom hjem. Akkurat som en liten bebis! Men så har jeg også fått sendt inn alt av ferdig arbeid til vinmagasinet. Nå har jeg god samvittighet, ved å ikke være på etterskudd med noenting. Hurra.

Nå hyler plutselig Frank Zappa “now I smell like vaseliiiiine” ute på verandaen (og utover hele nabolaget) her. Daddys favourite. Haha. Så jeg får komme meg ut å ta i et tak jeg også, siden det er langfredag og alt. Eller Good Friday som det EGENTLIG heter. Den er jo ikke så himla lang lissom!? Men god er den hvertfall. Man har jo FRI

Sitter her og venter på at fotografen skal bli klar til å knipse en hel haug med bilder av meg. Det er søren meg good fun å stå forran kameraet og bare leke seg. Det er på en måte min form for skuespill. Man kan jo få være en annen person for en liten stund og det er neimen ikke dumt det. Viktig med en pause fra seg selv i ny og ne Nuh kom fotografen så da setter vi igang med å lage logobildene til spalten min. Charles Lloyd Williams er fotografen og dere finner han HER.

Later ya’ll!

Morgenstund har gull i munn, har det ikke? Jeg sitter her med en kokende varm kopp grønn te, mens jeg har Sex & The City på i bakgrunnen. Selv om jeg kan alle replikkene på rams så er det så koselig å ha jentene mine på besøk på morranquisten. Min lille leilighet er nå nyshinet etter at jeg fikk “ånda” igår kveld. Fikk en plutselig trang til å rydde og vaske bort hver en hybelkanin. Så nå bor jeg alene igjen, weeehee. Det er en fin start på dagen når man slipper å bane vei gjennom vesker, klær og sko for å komme seg på badet, liksom.

Aaah Mr Big <3 (Å herreguuud. Jeg MÅ få malt de bjelkene snart!! Coulda woulda shoulda…)

Okay, så i photobooth blir jeg fremdeles mørk!! Niiiiiice :s

Litt senere idag skal jeg shoote bilder til spalten min i vinmagasinet “Rødt & Hvitt” med fotograf Charles Lloyd Williams. Det blir hur gøy som helst. Ingenting som er så gøy som å få leke seg forran kameraet. Lever meg HELT inn i det jeg da. Toodles!