Å skrive at jeg har vært i den kleineste formen ever idag ville ha vært en understatement, så jeg skriver ikke det. Jeg nevner bare at jeg er i dårlig form og at det er ganske synd på meg. Ja? Ja du ler du, men når jeg forteller deg at jeg lå i fosterstilling i et par togseter i over 6 timer idag tidlig, halvveis full og halvveis bakfull, med nerver for både medmennesker, dyr og meg selv, blandet med intervalløp til togets toaletter for å høre hvor det var blitt av denne her elgen da, så eier du ikke et snev av menneskelighet om du ikke tenker at “ouch..den er kjip, ass!” Og så tenker du kanskje at hun har da seg selv å takke? Nei tenk! Det har jeg ikke. Det er jobben sin feil!! #julebord. Og man MÅ jo feste når det er julebord? *knis*
MEN.. Her sitter jeg da. Jeg kom meg (hel)skinnet fra det med skrekken og etter en lang spyling av både kropp og sjel i dusjen og noen timer på øyet så våknet jeg klar for kveldens krumspring, med bare et lite snev av en hodepine igjen. Yess. Familiekos stod på programmet. Mamma foreslo å se en maraton-omgang av hennes favoritt miniserier fra 80-tallet som hun har vært så heldig å finne på DVD, nemlig “Return To Eden”. Å herregud. Det der var 15,5 (I think!!) timer av mitt liv som jeg aldri får tilbake igjen. Etter middagen ble familien kortet ned til bare meg og mine foreldre ettersom min bror Thomas fikk det for seg at han hadde annet å gjøre enn å dele sofa med sin fyllesyke søster. Tror han så mammas filminitiativ komme..


Back to the 80′s, back to soap. Back to Rocky and cherry coke. Those were the days…
Ikke for det, dette var den perfekte dagen derpå (hvis det finnes??): på sofaen i Farsund, med pappas middag og mammas julekaker og CBs julebrus. Just what the doctor ordered. Nå tar jeg kvelden igjen og våkner helst ikke før Gud og Jesus’en vil at jeg skal det. Toodles. Og jeg skal aldri drikke mer i hele mitt LIV!!