God morgen sweethearts. Dere har fått med dere at det er farsdag idag vel? Jeg er 7 timer unna min pappa, noe som er ganske trist. Men han er jo aldri lengre enn et lite telefontast unna. Jeg kan snakke med min far om alt og søker ofte råd om allverdens ting. Vi er ganske like på mange områder og han er en av dem som kjenner meg aller best. Vi er en liten, men nær familie og slik håper og tror jeg at det alltid kommer til å være. Jeg kan ikke en gang klare å forestille meg hvor kjipt det er å ikke ha støtten av familien og føler alltid med dem som sier at “neeehj jeg snakker egentlig ikke noe særlig med familien min jeg”. Family is for keeps og er noen man kan stole på i tykt og tynt. Det er en trygghet alle i hele vide verden trenger, og er man så heldig å ha den muligheten så skal du fader ikke kaste den bort. Det er så mange som tar deres nærmeste for gitt og det er skikkelig trist. Man kan ALLTID ordne opp, man kan tilgi og fortså hvis man bare tar seg tid til å forkare og snakke om ting. Basta! Skjerpings!


Jeg er så heldig å ha den beste pappaen i universet. Han er så godhjerta og snil, han hjelper og vil gjøre ting mest mulig greit for alle før han tenker på seg selv. Når jeg trenger å samle tankene og sette ting litt i perspektiv eller alt bare er mørkt og leit så er pappa den beste til å roe meg ned, løfte meg opp og sette ting i et bedre og lettere lys. Jeg er kjempestolt av min pappa!


Jeg har ikke alltid vært den gullungen som jeg er nå, spesielt ikke for mine foreldre. Jeg gremmes over alt jeg har sagt og gjort i mine hormonelle tenår og skulle ønske jeg kunnre hatt en utadæsjælopplevelse for å se hvilken drittunge og urimelig jeg faktisk var. Uff. Tror nok en del kan kjenne seg igjen i dette, men det gjør det ikke noe bedre. Nei man var vel kanskje ikke verdensmester som 17 åring??? Men det er jo gøy at man kunne ha en liten tro på det selv hvertfall..!
Så jeg vil bare få takke min fantastiske pappa (og mamma selvfølgelig, men hun får da for fader vente til morsdag :p) for å ha holdt ut med meg hele livet! Hihi. Jeg kan lage middg når jeg kommer hjem til jul som payback!! That ought to do it.


Mitt opphav har vært gift i 26 år (ja jeg kom neeeesten med storken) og is still going strong, noe jeg synes er veldig fint spesielt i disse tider hvor folk skiller seg bare mannen glemte å legge ned doskåla en dag. “Etter så lang tid så vil jeg fremdeles finne på ting sammen med han, og det er sånn det skal være tror jeg” sier mamma. Det tror jeg også. Å trives i hverandres selskap og ikke bare være “gift” tror jeg er hele cluet. Skal finne en mann som er like bra som pappa jeg, hvis ikke så er han fader ikke verdt det. Og ja.. så må han forresten gjennom “balltre-testen” hos pappa først. Men don’t worry, det står Liverpool på balltreet som står innenforbi døra hjemme, så det ser hvertfall ikke like skummelt ut som det er =)
Pappa dedikerte en sang til meg når jeg var liten. Den er så fin:
Andersen, Rene You Are The One Music Video | Watch Music Videos.
Gratulere med dagen Daddyo. Gratulere med meg!!! (også Thomas da)