Er så sykt sliten nå at jeg orker knapt å løfte opp laptop’en her! Stakk fra Hovefestivalen i ettermiddag etter å ha sett EN konsert (30 Seconds To Mars – for andre gang),  vært på ETTELLERANNET raveparty, drukket 2 LITER vin, rullet meg i MILEVIS med gjørme, ikke sett EN ENESTE kjendis, spist EN cheeseburger, tatt UTALLIGE pose-bilder med Lars Tangen sine måddafåkkacrazy-stalkers (selv ble jeg bare spurt om å bli tatt bilde med 4 GANGER, skrev bare EN lousy autograf og gitt fra meg nummeret til EN. kanskje to, who the hell’s counting anyway? :s) og fylleringt EN GANG, bare. Suksess!

Selv om jeg ble lokket med bedre accomodations de neste nettene på ei eller annen hytte, og ble kjent med en gruppe med superdyktige fotografer (som jeg ble helt fascinert av) og journalister, så takket jeg for meg folks. Heter du Christine Lövendahl og må ha to pencillin-shots mot “camping-kleinhet” før du drar, så kan det fader ikke nytte. I did my part and I’ve seen enough, asså. Det var gøy så lenge det varte og jeg gir meg selv et tappert klapp på skuldra for den gjeve innsatsen.

Så da tok jeg meg en shoppingrunde på vei hjem for å døyve noe av bakrusen – det hjelper på alt har jeg hørt – og sitter nå i den myke sofaen til min herlige venninne Vivian og ‘tantebaby’- Ciara i Kristiansand. Her camper jeg heller i et par dager! Fikk servert en herlig middag når jeg kom frem (av Viv da, ikke Ciara..), fikk dusjet min skitne legeme, en liten powernap og nå fikk jeg nettop et glass vin satt forran meg her. Delish!! Life is good again. Jeg kan definitivt si at I’m NOT a happy camper. Jeg fikser bare ikke the primitive life. Selv om jeg bare var der en kveld så føltes det bloody fantastic når jeg ENDELIG kunne ta meg en velfortjent dusj. Men på Hove var det god stemning, og vi var max heldige med været den dagen jeg var der. Sku bare ønske at de frivillige som jobbet overalt på området ikke hadde meldt seg som frivillige, da samtlige av dem (spesielt 70+ damene) guidet oss på talentløse omveier hver gang vi spurte etter pressehytta. Og det gikk skuffende få taxier inne på området. Nå skjønner jeg hvorfor alle går med converse på festival. Det er det eneste det nytter å gå med på lange sauleveier. Jess. What a drag.

Men vi ble intevjuet når vi først kom oss helbarka frem da, og da var galgenhumoren på tipptopp! Read it, if you will.

Hvis det var noen som lurte så ble vi begge to så amøbedrita at det var ingen som ville ha oss. Jeg lå med hodet nedi skåla hele natta og ropte etter alle elger i hele norge, mens Lars cræshet teltet til ei lita stalkerjente fra Bergen som snakket om Bergen hele natta og røyket hasj. Så da måtte Lars naturlig nok si seg nødt til å kvele henne med hennes eget telt på morranquisten just to shut her the fuck up, før han bailet. Da altså. DA stakk vi.. Først etter å ha gått oss vill omkring 40 000 ganger inne på området for å finne veien ut. Retningssans #ForTheWin!

Jeg er som sagt i sør og koser meg, og her jeg kommer fra er det en årlig tilstelning som de kaller for “American Festival”. Den foregår på Brooklyn Square (Ja, de har døpt gata det. No kidding.) – rett ved siden av 8th Avenue (EDIT: Jeg rettet dette opp fra “5th Avenue” som jeg først trodde det het..) – “last weekend in June”. Altså jeg må jo forklare hvorfor denne fantastiske galskapen skjer: Lista (eller Lister da) er full av Norsk-Amerikanere som emigrerte til USA på 60-tallet, deriblandt mine besteforeldre, og The American heart må holdes liv i enda.  Alle i 5 mils omkrets samles for å se på Kjellvis konsert og paraden. AmCar enthusiaster kommer langveisfra for å rulle bilene sine i kortesjen. Dette er som dere skjønner en BIG deal. Og det er grisegøy! What to do when in south? Jo man ser jo på. Og det er litt av hvert å se skal jeg si dere. Det er total madness og skikkelig god stemning og jeg har selvfølgelig dokumentert hele greia.

…nevnte jeg at det var en big deal?

Etter at jeg omsider hadde fått trøkt bilen min inn på en liten spot på et eller annet jorde milevis unda festivalen så falt mine øyne på denne vakre blikkboksen. Herreguuuuud I finally found my dreamcar!

Først var det en heidundrane konsert med Kjell-Elvis aka Kjellvis. Han er helt rå, and I love him so! Han har publikumet i sin hule hånd på de siste strofene av “Glory Glory Halleluja”. My fave! Man kan si mye om Elvis kopier, men han her er søren meg den beste. Tror han har vunnet en haug med priser for det verden rundt. Han synger helt likt og er litt av en showman, det skal han ha. Husker jeg serverte han på den lokale kinarestauranten jeg jobba på når jeg var 15-16, og jeg døde litt av starstruck’het og forelskelse hver gang han kom inn og satt seg ved det faste bordet sitt.

Så måtte alle flytte seg og paraden var i full sving. Og den er søren meg lang.

Etterpå går folk innom den Amerikanske-alt-mulig-butikken “Trunken”, som Christina – søstera til venninna mi Cecilie – driver.  Denne har blitt omtalt i landsdekkende blader og det er jo gøy gøy. Jeg må innom denne og kjøpe Aunt Jemima’s Maple Syrup, Ben & Jerrys, Dr. Pepper, Pancakes mix og artificial candy hver gang jeg er hjemme. Yummy!!

Creds at de har “Kristiansand”-parymen her på Lister. Jeg fikk tilsendt en flaske av parfymeprodusentene og den lukter himmelsk. Den er unisex, og har en mer maskulin duft enn feminin, noe jeg liker å variere med de søte blomsterduftene innimellom.

Så fikk jeg se mitt opphav på veggen.. Coolio..

Vakre bestemor i 60′s kjole. Bestefar ser også dashing ut. Skulle sååå ønske jeg levde på den tida. Alt var liksom så mye mer romantisk da. Og stilen, DEN stilen! Jeg har arvet en del kjoler etter henne, for jeg er den av barnebarna hennes som er mest lik henne i figur – in fact så sklir jeg rett inn i de. kjempegøy – og de er de fineste kjolene jeg har. Skulle ønske hun hadde spart på denne blå. Yessir, jeg har sett litt mange episoder av “Mad Men” i det siste. Når kommer sesong 5 forresten??

Jeg ble gående og knipse mange av skiltene som stod rundt i butikken. Jeg er fan av skilter til å ha rundt i leiligheten. Little reminders.

Speaking of mitt opphav.. Fikk øye på “700 000-Mercen” (det er ikke skryt for det er fader ikke mine penger) til bestefar, så jeg måtte posere forran den for å vise hvor godt vi passer sammen, “700 000-Mercen” og jeg. Som hånd i hanske faktisk. Jeg har bursdag i September, you know……. 14′ende in case you forgot! Dessuten er jeg den eneste av barnebarna som kan kjøre tror jeg.. ordentlig. (No offence, Keva :p) So you get my drift?

SÅ vet dere. Så var det duket for den gjeveste av alle missekonkurranser, nemlig Miss Lister. Jeg ble bedd om å være med-dommer og plukke ut en verdig Miss, men det var ikke… helt.. up my alley, følte jeg. Jeg er nesten oppriktig lei meg for at dere ikke fikk sett dette for dette var ganske enkelt helt magisk. Priceless =) Er morro at de finner på sånne greier synes jeg. Det er jo et gøy tiltak. Venninna mi Judy var også med i ca den samme konkurransen “Kaperprinsessen” og deltok og vant for 10 år siden – når hun var 16 år.

De 3 påmeldte i konkurransen var fra Lyngdal, Flekkefjord og Farsund (In that order. Kåringen ble holdt i Vanse ,som er next to Farsund for de som lurte). Det er synd at det ikke var flere meldte seg på når det først var noe som skjedde i byen. sånn er det desverre når noen prøver å stille til noe i småbyer, folk er for dårlige til å stille opp. Søte jenter. Vinneren vant en tur til Brooklyn, hvor hun skal representere Lister – og besøke tanta til pappan sin. Gratulerer. Bring me some of “Grandma’s Pizza”. Det er den beste pizzaen i hele vide verden. Den ligger på 73rd and 5th (altså, 73rd street and 5th avenue).

YEAH we do!!!

Senere på kvelden var det årets “Streetdance” hvor foreldre, besteforeldre og noe av ungdommen samles for å drikke og danse på bordene, American style. I passed, this time..
Nei dette var en morrosamt dag, folks. Jeg gleder meg allerede til neste år. Yiiiiiiiha! =)

Helg igjen! Hurra! Da måtte det bli en heftig shoppingrunde da. Var primært på jakt etter undertøy idag (men endte tilfeldigvis også opp i sportsbutikken), ettersom jeg glemte ca alt av undertøy hjemme i Oslo. Don’t ask me why jeg klarer slike ting. Fant bl.a. et lekkert sett fra Rachel Zöe kolleksjonen på Lindex.  Forventet at alt skulle være utsolgt, før jeg fikk sikret meg noe, så jeg ble pretty happy for det.
Men så, etter å ha bli målt ordentlig av ei skikkelig BH-dame på en sånn ordentlig BH-butikk så fikk jeg nemlig beskjed om at jeg har drevet og kjøpt FEIL størrelse i alle år. Nærmere sagt 3 str feil. Haha. FAIL! Var jo greit og finne ut av det, I guess. Viktig med riktig support, ladies.

Endelig litt miniskjørt vær. Love love love my new Aldo wedges. Gikk rundt og trippet i dem i hele dag, og har ikke et snev av vondt hverken rygg eller bein.

Og som sørlendinger seg hør og bør så må man jo ha… reker og krabbe i helgen. Yummi. Koser meg nå med sjømat og… wait for it… “Ullared”. Det er bloody fantastic. Beste realityprogrammet ever. Sjekk ut Morgan The Trooper. Han er søren meg priceless! Noen som har sett på det?

Those little rascals.

Thank God it’s Friday sier jeg, og ønsker dere en tipp topp helg :=)

Konkurransen mellom meg og programleder i The Voice – Dan er fremdeles igang, og mandager er måle og veiedager. For min del så er det ikke så mye vits og fokusere så altfor mye over den vekta, da jeg trener styrke. Jeg løper også en del nå, så det går vel opp i opp, I guess. Som jente så er mitt main focus: MRL – mage, rumpe, lår. Jeg kan gjerne ha formene mine som jeg trolig alltid vil ha, men da må jeg også være litt stram da. Jeg elsker former på jenter. På meg og andre. Synes det er noe av det vakreste som finnes: timeglassfirguren, og jeg synes det er nettop tits & ass som gjør en kvinne til en kvinne. Hadde jeg ikke hatt noen av delene, så tror jeg sannelig jeg hadde tatt både boobs OG butt implants. Embrace your womanhood istedetfor å irritere deg over f.eks de litt for brede hoftene dine. And work it til din fordel, I say! It’s all in the way you carry yourself. Proudness! Jeg føler jeg ikke har vært stram i fisken, eller i god form i det siste, grunnet altfor mye karbo og lite trening. Så da var det bare en ting og gjøre. Kutte ned og trappe opp! Med hjelp av Silje Mariela så har jeg fått et kosthold og en treningsplan som jeg forsøker og holde meg til så godt jeg kan. Jeg kan si en ting, at det er ikke lett i begynnelsen – spesielt med tanke på at jeg skal spise så ofte og MYE, noe jeg ikke er vant til - men det går seg til.

Vi begynte for nesten 2 uker siden: 8 juni. Delmålet er 23 juni, om 3 dager til, men siden mandag er den offisielle måledagen (noe jeg forresten synes er helt TEIT siden lørdagen eller søndagen er den dagen jeg koser meg med litt ekstra karbo som pasta, litt sjokolade og alkohyyyl!!) så kommer en update idag.

Jeg sier meg ganske fornøyd etter under 2 uker. Jeg merker at det er mer plass i klærne allerede, jeg føler meg ikke så oppblåst lenger, samtidig som at jeg har klart å stramme inn den alltid motarbeidende magen! Men jeg kunne sikkert ha vært enda flinkere. I motsetning til Dan som gikk ned 6,5 kilo på den første måneden og mistet mye vann, som man alltid gjør i begynnelsen når man er flink og går inn for oppgaven, så får ikke jeg denne kickstarten. Noe som er både positivt og negativt, da jeg godt kunne ha fått den første ekstra motivasjonen, men på lang sikt så skal jo jeg prøve og bygge om min kropp litt, og det må gå sakte - vil jeg at det skal vare. Dan  hadde allerede startet for seg selv når han utfordret meg til challenge. det er faktisk lettere når man ikke bare har noen å gjøre det med, men noen å konkurrere mot.

Dette er kroppen jeg sikter mot. Istedet for å nistirre på bilder av mine kroppsideal-kvinner som Kim Kardashian og Kelly Brook (noe som er mer realistisk for meg, enn f.eks Paris Hilton!!) så tar jeg utgangspunkt i min EGEN kropp, fra ca 3 år siden. Og gjerne enda litt strammere og toned. Det MÅ da være mulig. Med litt blood, sweat and tears. Men poenget er også at jeg skal forandre mine absurde spisevaner, som gikk ut på å spise veldig feil mat/snacks, til feil tid og altfor sjeldent – som ofte ble kun 1 eller 2 ganger om dagen = ødelagging av forbrenningen.

Så da jobber vi videre, og holder motet oppe :=)

Det er sommer, det er sol og det er Lørdag. Kom meg ned til det glade sørlandet igår, til folket mitt i Farsund. Mange kjipe timer på tog! Og vet dere hva.. Jeg klarte selvfølgelig og glemme den ene bag’en min i taxien på vei ned til toget! Og hva var i den? Jo 3 toalettmapper med sminke, hårprodukter, renseserie, kremer etc. + smykkeskrinet. Heldigvis hadde jeg tatt på meg gifteringen til mormor før jeg dro, og ikke lagt den i skrinet. Og heldigvis 2 så var taxisjåføren en ærlig og redelig og snill gammel mann som stakk på postkontoret og sendte hele bag’en til meg! Hurra. Tipp, topp med serviceinnstilte folk. Kjipt for meg at den ikke kommer på ønsdag, tidligst tirsdag. Fa’n! Jaja, har vel ikke vondt av noen sminkefrie dager. Kremene derimot…

Liker ikke den ekle togmaten, og dessuten kan jeg jo ha svært lite av den crap’en nå uansett, så da stod jeg opp litt før planblagt for å mekke sammen noen salater. Nom nom.

Nå skal jeg nyte en god frokost og en løpetur i sola, før skolereunion’en ikveld. Gleder meg til å se alle igjen og høre hvordan det har gått med dem. Det er jo alltid litt interessant.

Kjole, veske og sko er selvfølgelig nyanskaffet for anledningen. Alltid en grunn til å skaffe noe nytt, eller hur?! :p Vesken fra Cecilie Melli har jeg siklet på lenge og er ABSOLUTELY TO DIE FOR. Viser selvfølgelig senere!

Ha en nydelig helg, sweetcheeks.

Foto: Sandeep Singh

Prøvde å blogge fra konserten igår, men dritt-wordpress’en funka ikke på iPhonen, og jeg gadd ikke stå der og knote med det hele kvelden heller. Turte ikke prøve å smugle med meg speilrefleks’en i BH’en (sånn som man gjorde før i tida på Boyzone konserter og sånn), men jeg fikk da knipsa litt med min mot alle formodninger oppegående mobil.

Rock-chic’a det up for Richie!

Dette er vel og merke før konserten. Jeg har faktisk fremdeles dette på meg, da jeg nettop gikk walk of FAME fra Richie Sambora’s suite på Grand. Han var dødsdigg! Han sa  forresten at jeg skulle hilse og si ”Hei hei bloggeeeeeeen”. Jeg sa jeg kunne ikke love noe… Jeg lot han sove videre stakkar, han som hadde vært så flink og alt.

Joda, denne posen er veldig lov på alle bilder, when in Bon Jovi mode.

Men neida.. Det var kanskje en liten ‘sannhetsforvrengning’ akkurat det der. Jeg våkna opp til denne lappen..

Carlos liksom. Håper han er kjekk!

Men herreguuuuuuuud så rå konsert det var igår!!!!! Kan ikke beskrives med annet enn perfection. Jeg holdt på å dø på meg hver gang Mr. Sambora briljerte med sine gitar soloer og “Bed Of Roses” bringte hele Ullevål stadion til  høyder du aldri har sett før. Fy fader så rått. Jeg lover,  jeg nesten gjorde noen seriøse askeladden sprang og byksa opp på scenen for å invitere han på nachspiel eller bare for å kjenne lukta av svetten hans eller noe.

Selvfølgelig (hohoho) så satt vi og koste oss med vin, mat og sjokolade inne på ViP’en før konserten begynte, så vi slapp unna regnet.

Nevnte jeg at ingen hadde smugla med seg kamera inn? iPhone FTW!

En kveld med så god stemning har jeg nesten ikke opplevd tidligere. Share the love! Fan-freakin-tastic. Noen flere som var der igår?

Nå forbanner jeg meg selv over at jeg glemte å ta denne ut av frysa i natt. Cola! NÅ!!!!! Neeeeeds it! Og med det så tar jeg kvelden, tror jeg. Kjørt hardt – Kjør stil.

Har ganske enkelt hatt en herlig helg.

Først var det #FestenTilMia, hvor det ble mye alkohol, mye tweeting og mye motorboating. Puppemas! Topp stemning.

Min gave til bursdagsbarnet..

Glen og TegneHanne var mer drita enn meg. Hurra!

Så er det ingen som husker mer/har fortrengt resten av kvelden, hvorpå vi igjen måtte ut på lørdagen for en ny TweetUp og kaffe på Fru Hagen. Ja da, ble det ut da.. Vi endte opp på raveparty kan jeg bare si dere. Love it! Keep on dancing till the world ends!!!

Søndagen kunne vi ikke annet enn å benke oss på The Nighthawk Diner, med glass-cola og kanskje verdens beste og mettende milkshake. Nom nom.

Etterpå kjørte vi opp til Ekeberg for å være skikkelig idylliske og betrakte den vakre utsikten. Bliss.

Nippelen til KongHalvor forresten. Ikke at det hadde så mye med innlegget å gjøre, men.. Det er en fin greie.

Så ble vi jo sultne igjen. Sultne på Mexican. En spisedag i uka, med carbs, so let’s make it mexican.

Ingvild fikk så lyst på en fin hatt… Akkurat som @Rockeludderet (look him up. han er awesome) Og det fant hun..

Alt i alt så sier vi oss fornøyde med helgen. Thank you and come again.

<3 Helena & Ingvild <3

Nå er det parklife’ing:) Have fun – go mad ya’ll!

Ja da var vi igang da.  Måtte den beste taperen vinne! Jeg betrygger meg med at Dan ikke tar det så veldig tungt når han taper, siden han er en easy-going fyr. Man liker jo ikke å kjøre helt over folk og fe heller, ikke sant?

Meg og Dan følger to ganske forskjellige program. Jeg får hjelp av PT (personlig trener, for dem som ikke har fått med seg hva akkurat det står for) Silje Mariela fra Fitnesscoachen.no, mens Dan backes opp av Ernæringsfysiolog Kari Bugge fra “Grete Roede”.

Mens Dan’s opplegg går mye ut på å spise sundt og lite, telle kalorier etc som er vel og bra (tilpasset han),  så har jeg fått lagt opp et skreddersydd kostholdsprogram som inneholder lite karbo og lite fett, for å kickstarte forbrenningen min og komme skikkelig igang, samt økt inntak av proteiner, grønnsaker, fisk og kjøtt.  I tillegg så var jeg interessert i å legge mest av min fokus på treningsdelen, ettersom at jeg har kommet ganske så godt i gang med den og merker at jeg trenger energien den gir meg, samtidig som jeg vil stramme så mye som mulig opp. Jeg har gått på mange såkalte slankekurer før. Faktisk så mange at NRK var og gjorde et innslag med meg om akkurat dette tidligere i år. Grøss og gru, det er ikke bra. Og heller ikke noe jeg nå vil fremme og anbefale for mine yngre lesere. Det er viktig for meg og påpeke.

Yo-yo slanking er en big no-no! Jeg opplevde hver gang når jeg var ferdig med diettene at jeg gikk enten sakte men sikkert, så vel som rett opp igjen, de fleste (hvis ikke alle) gangene. Så all form for slanking har jeg sett meg mektig lei på. Så hva skal man da gjøre når man er en formfull kvinne med F-cup pupper som jeg neimen ikke har valgt selv engang, og en røv på størrelse med en J-LO ass (bare den mer utrente og saggy varianten!!)? I tillegg til at man legger på seg 5 kilo bare man kjenner lukten av sjokoladen. Nei det er et slit. Og jeg er superlei av å måtte hele tiden passe på at jeg aldri spiser det og det og det, og aldri kunne tillate meg og bli skikkelig mett fordi da kan jeg bare glemme og få på meg den buksa som jeg har sikla etter i flere uker.

Tingen er (tror jeg, og har blitt forklart til punk og prikke) å spise ofte, ikke altfor mye – men fremdeles mye nok til at du kjenner deg mett, ikke sulte deg ihjel for da ødelegger du bare forbrenningen (slik som jeg sånn ca har gjort), holde deg i aktivitet så ofte som du klarer/har tid til, få i deg proteiner slik at du ikke tærer på muskelene når du trener, men heller bygger dem (lange fine, stramme muskler vil vi ha), kutt ned på karboinntaket -alle middager trenger ikke være pasta carbonara selv om det er supergodt, mye carbo kan erstattes med grønnsaker, drikk nok vann og sørg for å holde energien oppe ved å få i deg nok mat som kroppen din faktisk trenger (jeg merker at jeg blir veldig fort trøtt av for lite og feil mat). Ja det er jo mye man kan gjøre, og de fleste av oss kjenner gjerne til de fleste tiltakene.

Man lærer seg hva som passer for seg, og having said that så er dette noe jeg vil gå inn for, for å prøve og omforme kroppen min på en annen måte, bygge den bedre, få opp forbrenningen og energien, samt av og til å kunne spise den jævla pastaen uten å føle for å dø av anger etterpå. Disse tingene er viktig for meg. Hva som er viktig for deg/dere må man nesten prøve seg frem til, men man vet jo ikke før man har prøvd, eller hur?

Vi begynte for alvor igår, og dagen min så slik ut:

Jeg satte i gang med programmet mitt, og handlet inn det som trengtes..

Jeg klarte ikke alle 4 måltidene og gjorde lunchen min om til en middag! Jeg spiser meg opp, for å gå ned. haha. Helt villt! Det virker så uvirkelig for meg, men skal man få igang forbrenningen igjen så får jeg vel spise litt regelmessig og ikke bare et eple på veien for å føle meg sunn..

Etter frokost var jeg igjen på besøk hos Dan i The Voice, hvor jeg kom head to head med ernæringsfysiologen. Hun mente at jeg skulle ha altfor mye proteiner. Men nå får vi se da.. Det vil jo ganske enkelt vise seg.

Jeg stilte selvfølgelig opp i treningstøy. Viktig og forsøke og sette ut konkurrenten.. Jeg måtte imidlertidig røpe vekta mi live på radioen, noe jeg synes var UTROLIG LUMPENT GJORT. Men alt er vel lov i krig og kjærlighet? Så jeg skal la den gå!

Etter dette så dro jeg faktisk på trening, og la noen kilometer og en hard styrketrening i bak meg. Klapper meg selv på skuldra for den!

Så da var jeg igang da, og som min PT Silje Mariela sa: Det viktigste er jo å slå Dan!!

Dere husker kanskje at jeg var på Art Complexion og ble stylet av TRÈSemme for noen uker siden? Jeg er helt hektet på serier som Mad Men og den litt gammeldagse og retro stilen for tiden. Jeg synes at både kvinnene og mannfolka så helt smashing ut på 40,50 og 60-tallet, med kvinnene i de flotte kjolene og frisyrene samt mennene i sharp’e dresser. Hot stuff!

Derfor ble jeg stylet i en Jackie O stil, og jeg må si jeg var det var rågøy og være litt fanzy for en dag. På noen av bildene ble fargene justert for å skape en ekstra retro-feel til bildet og jeg elsker dem. Skulle sååå ønske jeg kunne ha levd på den tiden. Alt var jo litt mer glam da.

Untouched:

Retouched:

G’dday folks!

Nå sitter jeg i sitter jeg i studioet til The Voice. Nei det var en tull. Akkurat nå sitter jeg hjemme og forhåndskriver noen linjer, for jeg tipper at programleder Dan kommer til å tvinge meg til å skrive et blogginnlegg direkte på lufta, akkurat som sist. Det er så stress – så jeg kom han i forkjøpet. Ha!

Grunnen til at jeg er her idag er fordi at jeg har blitt utfordret av Dan til en aldri så STOR (liten ville være og underdrive) slankeduell. Nå vil jeg ikke kalle det slanking, men en generell livsstilsendring og upstepping av trening for min del, da jeg har gått på hundretusener av dietter før, og som kjent så funker de IKKE! Fort ned, og fader så fort opp igjen. Pluss litt til.

Men..

Etter at jeg ble utfordret så tenkte jeg at dette skal jeg søren ikke tape, og ringte rett til en av Norges beste PT’er, Silje Mariela fra FitnessCoachen. Hvem har sagt at ikke jeg kan få LITT hjelp? Dan? Har jeg ikke hørt.. :p Skal jeg virkelig gjøre noe, så nytter det ikke å gjøre det halvveis. Så for å sikre meg gullmedaljen, ja for det har Dan lovet meg når jeg vinner – gull og grønne skoger – så setter Silje Mariela opp et skreddersydd kostholdsprogram og et treningsprogram som passer meg og min kropp perfekt. Når jeg møtte henne for en skikkelig kartlegging igår og analysering av min ‘spenstige’ kropp igår, så la jeg inn et ønske om å få “akkurat sånn kropp som du har. SÅNN vil jeg ha. you fix?!”

Det passet egentlig perfekt å bli utfordret nå, da jeg har forsøkt på egenhånd i 1 måned, med de tiltakene og treningen som jeg TRODDE var grei for meg. Etter en måned uten noe særlig resultater så kan det være greit og innse at man kanskje gjør noe feil og ta kontakt med folk som kan sitt felt for litt rådgivning og tilretteleggelse. Det er gruuuusomt kjedelig og stå på treningsstudio ca hver dag og svette livskiten ut av seg, når man får høre at hadde man gjort ting litt annerledes så kunne man slitt halvparten så mye, for å få dobbelt så bra resultater.. SURT!

Og når du føler at du stagnerer så kan et enkelt lite tiltak være å lage en liten konkurranse med en venn. Det er en ting og vinne over seg selv, men en helt annen og vinne over noen andre. Da setter vinnerinstinktet inn! Og en annen lur ting er å skrive det på bloggen, slik at du driter deg ut forran mange fler, hvis du kaster inn håndkleet. OG å annonserer dette på landsdekkende radio, slik at du har enda flere å dumme deg ut forran. Lurt!

Men la oss ikke glemme, at det aller viktigste her, er Å SLÅ DAN!

Dan har vært flink og gått ned 6,6 kg og gått inn 5,8 cm i midjen på en mnd, og derfor har jeg med en liten gave til han..

Måtte sjekke kcal-innholdet i denne lille rakker’n, han. Er verdt en hel middag den der. Just so u know.

Eat this, biaaatch!

Wish me luck…!