.. herregud så digg det er å være på ferie hos ho mor. Og det rareste er: Man legger skittentøyet i ei sånn ei korg og vips, neste dag så er akkurat det samme tøyet rent og brettet. I den samme korga!!? Sjukt. Det kaller jeg (mam)magi asså!

Og mens sånne spooky ting skjer i huset så glider jeg rundt og danser f.eks litt i trusa forran naboene, til The Saturdays “EGO” eller så løper rundt og leker at jeg er Hulken og skremmer vettet av folk… Jeg lurer på om jeg er barnet de er flau av? En ting er sikkert, helt voksen skal jeg hvertfall aldri bli. Små gleder – små gleder, dere.

BOOYAH!!

Jeg ble et par dager til her i sør jeg. Føler meg mye bedre idag. Har virkelig fått sovet ut, sett filmer og favorittserier, spist god mat, vasket klær (ho mor driver forøvrig og kaster alle thightsene mine BARE fordi det er et LITE hull i skrittet på dem. jeg sier jeg trenger luft! og dessuten vil jeg gå som en fant! hun gremmes av meg… jeg ser ikke poenget! vi har da alle hver vår stil?! No??) og ryddet i rotet, samt hengt med familie og gode venninner som jeg savner i byen. Det er jo sånn man gjør på landet. Og jeg er av den oppfattelsen at når jeg er hjemme hos mor så er jeg på ferie.. Hotell om du vil! Ikke det at hun er like enig i det da. Nå skal jeg en tur ut og ordne småting. Jeg hadde forventet våren her, men den kom og gikk visstnok. Bah! Kjenner meg superduperklar for våren nå. Let it come!!!

Hoppla hei!

Er enda hjemme hos mor og far og blir akkurat passe dullet med. Og så har jeg fått rotet til rommet akkurat litt mer enn vanlig. I et par dager nå har jeg dasset mest rundt i denne, med håret i hale og null sminke. Herrrrlig. Og jeg er vel et herlig syn også eller hur?  LOL..

I de siste 3 dagene har jeg hatt kraftig hodepine, selv om jeg får nok søvn, mat etc. Så jeg dytter i meg på både ibux, paracet og voltaren her, men det funker ikke. Svimmel blir jeg også fort. Hva kan det være leser-doktorer? Peiling?? Det kjennes ikke ut som begynnelsen på en influensa heller (og den hadde jeg dessuten for litt siden). Kanskje jeg holder meg her på landet et par dager til. Selv om jeg har slappet av ble det ikke den rehab-helgen-på-landet som jeg hadde tenkt meg, da helgen min plutselig fikk en veldig turn off events – og da var alkohol, venner, god stemning og høy partyfaktor den beste solutionen, etter forholdene. Jaja.. sånn som skjer.  Skal jeg ta ei helg til på landet eller ikke?? Får man ladet batteriene eller er det bare å lure seg selv, og bli mer stressa av at man utsetter ting og får enda mer å gjøre når man kommer til byen igjen? Ah de store valgene i livet altså..

Det har vært en noe …spesiell helg. Den startet ut med et braksjokk som kjentes som et knyttneveslag rett i magan! Noen ganger tror jeg bare at man ikke kan stole på noen! Har aldri følt meg så svikta og lyvd til i hele mitt liv. Og det fra en person som jeg bryr (brydde) meg om og delte så mye med :s og så over så lang tid!!! Tror jeg på at han brydde seg så om meg også?? Nei!!! Ikke for fem flate øre lenger. Er det mulig sier jeg bare!? Det er nesten litt skummelt at det finnes sånne folk. Ugh.. Det jeg setter høyest av alt er tillitt. Trust & respect, rett og slett. Når den blir svekket eller misbrukt så er det nærmest det værste jeg vet.

But I’ve got friends in low places, og etter at jeg hadde grått mine vemodige tårer og vaska av maskaraen som lå vakkert over hele trynet mitt, så var den beste medisinen en fin blanding av alkohol og herlige folk. Møtte søte Kristina for første gang, selv om vi sa takk for sist til hverandre og følte så absolutt at vi hadde møtt hverandre før. haha. sånn er det i bloggosfæren, folkens. Takk for støtten, fantastiske Tone og Kristina <3

(så helt uspiselig ut på bildet jeg! stjerna var finere.) Jeg spiste digg salat og enda diggere vin på Glipp, sammen med Vivian, Tessa, Tone og herlige Daniel. Kjempekoselig med litt catching up og å endelig få treffe the famous Daniel som jeg hadde hørt så mye om. aka typen til Tone, som bor i Oslo og også var hjemme i Kristiansand i helgen.

Jentan på vannvogna :p

Elsker denne skriften på stueveggen til Tone.

Min flotte frisør Tone <3

Dagen derpå tok vi en tur ned på “Hos Naboen” og hilste på Kjetil og kongekrabba. Mmm..

“Kjetil, kan du ta bloggbildæ plis??!”

We used to go together
Looking after each other
I thought that you were better,
Look at youYou used to be so laid back
You always kept it so cool
I loved you cos of all that, that’s the truth

I don’t think you know where your head is
I was always there to help you break the fall

And now you wanna pretend that you’re a superstar,
And now you wanna us to end what’s taken you this far
Don’t tell me that you’re done as far as we go,
You need to have a sit down with your ego

When everyone’s gone and you’re all by yourself,
You know that you’re gonna come to me for help
Don’t tell me that it’s time for going solo
You need to knock some sense into your ego

You act like you’re on fire
Livin your delusion
You just need you to take you higher
Off you go

You can make the call
When your ready
I will not be there to help you break the fall

And now you wanna pretend that you’re a superstar,
And now you wanna us to end what’s taken you this far
Don’t tell me that you’re done as far as we go,
You need to have a sit down with your ego

When everyone’s gone and you’re all by yourself,
You know that you’re gonna come to me for help
Don’t tell me that it’s time for going solo
You need to knock some sense into your ego

And when it’s time for you to come back down to
Where you started but we parted
I think you’ll find that it is very hard to face
Reality’s just simple babe

And now you wanna pretend that you’re a superstar,
And now you wanna us to end what’s takin you this far
Don’t tell me that you’re done as far as we go,
You need to have a sit down with your ego

When everyone’s gone and you’re all by yourself
You know that you gonna come to me for help
Don’t tell me that it’s time for going solo

You need to knock some sense into your ego!!

Jeg vil dra frem et innlegg som søte Elise aka LivingDoll skrev for noen dager siden. Jeg synes hun får forklart det så spot on og det er my words exactly. Det er det vanskeligste og let your guard down for et annet menneske, og jeg jobber med det selv også.  Ikveld skal jeg prøøøøve å la noen av de murene rase litt forran min guard-breaker. Stakkar. Det er ingen lett oppgave han har, det skal jeg være den første til å innrømme. Det er nesten så jeg vedkjenner at han blir urettferdig behandlet til tider. Men bare nesten. For det er jo så vanskelig, og det tar masse tid. Man kan bare håpe på tålmodighet.

Jeg har så masse respekt for den lille jenta, for hun er ærlig og redelig og er ikke redd for å snakke om noenting, hun viser at det er lov å være sårbar og innrømme for seg selv, og alle andre at det er ikke alltid man har det så bra. Det finnes det bare respekt av og vi har alle noe å lære av denne sterke jenta. Til Elise: selv om du ikke føler deg sterk, så er vi mange andre som synes at du er det!

Elise skriver:

“Hva skjer? Hvorfor får jeg melding av Anders som spør om jeg lider av schizofreni: “Jeg mener… den filmen? Den var ganske… romantisk? Er DU forelska Elise?”

Herregud. Ja, jeg tror jeg er det, og det har gått opp for meg at jeg aldri har vært det før.

Og hvorfor går alt knirkefritt? Hallo? Hvorfor vil jeg være med ham hver gang han spør, og hvorfor tar jeg meg tid når jeg egentlig ikke kan? Hvorfor vil jeg at han skal holde rundt meg, stryke meg i håret, og si at jeg er vakker? Og så gjør han akkurat det, som om han kan lese tankene mine.

Det var FOR enkelt, det her. For godt til å være sant.

Hvor er alt dramaet? Hvorfor krangler vi ikke? Hvorfor gjør han alt HELT RETT? Jeg vil jo ikke ha kjæreste, jeg vil ikke være forelsket.

“Vet du hva, det her gidder jeg ikke. Jeg er drittlei av å gå rundt på pinner for deg! Du liksom FORVENTER at jeg skal stå klar hver gang du ringer! At jeg kommer løpende når DU vil! Jeg er ikke sånn, ok? Du er en drittsekk! Du tenker KUN på deg selv!”

Og så bare SMILER han??? Og sier:

“Elise… Det där menar du inte.”

“….Nei.”

Så for første gang i livet legger jeg ned skjoldet, og gitterne rundt hjertet er smuldret bort. Det er ok. Han tar vare på meg, og ler av meg når jeg er usaklig. Og så ler jeg og. Han kjefter ikke på meg for den jeg er. Jeg får prate med de jeg vil uten å bli dratt vekk etter nakken hvis jeg gir ham for lite oppmerksomhet. Jeg får si hva jeg mener uten at han eksploderer i et hysterisk raseri. Det er som om han har sett alle mine negative sider, men liker meg likevel. Noen ganger virker det til og med som om han liker feilene mine. Jeg skjønner ingenting.

Jeg skulle jo være evig singel.”

<3 ya. flere som digger Elise for den ekte personen hun er?

Aaaah.. godt og komme heim te mor, til min seng, mine ting og en hel haug med klær som jeg jo hadde glemt at jeg hadde. Merker at jeg må dra et nytt lass opp til oslo når jeg drar igjen. Stress :p Men jeg måtte le når jeg kom inn døra til pikerommet mitt, som ikke er så lenge siden jeg bodde på – et par mnd siden bare. Og det som slo meg først var, at det er så…. rosa!

LITT anderledes enn hvordan jeg har innredet my humble aboe in Oslo. Hmm.. nå ser jeg jo hvor ‘gamle’ disse bildene har blitt også. Jeg har jo tross alt fått opp flere hyller, TV og tvbenk, hvitt sofatrekk og schvææært hvitt gulvteppe. Nå er det next to akkurat slik jeg vil ha det.

Men det er jo sånn et pikerom skal være, er det ikke? Litt pinky. Jeg er glad for at jeg fremdeles kan ha den gleden av å komme hjem og fremdeles ha MITT rom her. Det er så mange av mine venninner som kommer hjem til at foreldrene deres har laget rommet deres om til systue, bod eller gameroom til far. Ikke her heldigvis. Når jeg skal hjem så skal jeg hjem. Men jeg forstår jo at folk utnytter seg av plassen også. Stua mi har however blitt innvadert av en haug med møbler, sofaputer og knick knacks for de holder nemlig på å pusse opp stua. Det får jeg tåle. Jeg koser meg jo så her inne på mitt rosa rom uansett. Badet mitt og ikke minst mitt elskede badekar står også urørt. Yay! Men dritkaldt. Må guffe opp ovnen der ja.

Nå skal jeg hjelpe til med litt oppussing, bli brunere og blidere og kanskje trykke inn en liten kettlebellstrening ikveld? Det er jo faktisk talt mnd siden sist!

Før jeg dro fikk jeg smake på den beste salsaen, laget av en av mine kokkelerende romvenninner Martine. Jeg sneik til meg oppskriften:

Easy peasy lemon squeazy! (nei du skal hverken ha erter eller sitron i salsaen.. hohoho) Den blir bedre  jo lengre den står nedkjølet og får trekt (trukket?) inn. Ha gjerne salsaen på melba toast, eller gjør som jeg gjorde, legg loff i stekeovnen på varmluft. Yum yum!

______________________________________________________________________________________________________________

Nå bærer det straks hjemover til sørrrrlandet. Skal bli godt og komme heim te mor i noen dager, selv om jeg ikke er noe spes begeistret for turen nedover. 8 timer fra Gjøvik.. weeeheee.. Gi meg noen oppmuntrende ord på veien da