Mornings 
Jeg er på vei ut av døra men måtte jo bare si hei-hoes, først. Jeg skal en tur til Ranveig på SkinInc, Klinikk Andøya i Kristiansand og få fiksa huden med den berømte Madonna behandlingen som skal gjøre meg litt strammere, yngre, og freshere vet dere. Ikke noe å kjimse av det nå i disse vinterstider. Deilig med litt pampering. Etterpå blir det en grufull Kettlebells treningstime, men som gjør underverker etterpå og ikke minst i lengden.
Noe som fascinerer meg er Franske kvinner og deres distingverte livsstil. Jeg holder på med boken “French Women Don’t Get Fat” av Mirelle Guiliano etter at jeg hadde lest flere anmeldelser om boken i amerikanske girlie-mags som In-Style, Red, Vogue og Cosmopolitan. Den ble rett og slett virkelig anbefalt, så jeg fant den nærmeste Barnes & Noble og rasker med meg boka. Dette var når jeg var i Florida for et par år siden og NÅ har jeg tatt frem boka i mangel på noe å lese på. Dette skulle jeg ha gjort mye tidligere, for det jeg trodde var ei “ikke spis karbohydrater eller sukker”-bok, noe vi allerede er ganske klar over – men hardt å følge, så er dette en fortelling om hennes livsstil, jobb, syn på livet og eksempler på de største forskjellene mellom Fransk og Amerikansk kosthold. Det er ganske tankevekkenede når man får det servert slik, side etter side kan jeg si dere. Boka handler ikke bare om mat, men om livet rundt mat og hvordan det ikke skal være et ork og et bekymringsmoment i hverdagen.
Slutten av boka er fylt med gamle franske (+ noen verdenskjente) oppskrifter av en helsemessig bra standard, uten at det blir en “no-carbs” oppskriftsbok. Cluet til Franske kvinner er ganske enkelt: Legg din flid i maten du lager og nyt maten du spiser. Nyt hver bit. Bruk tid. Ta gjerne et glass champagne til lunch hver dag istedetfor 12 glass hver lørdagskveld. Spis som en lady og te deg som en lady.
F.eks: Alle vet at man skal drikke en mengde med vann daglig, men etter å ha begynt på denne boka så GJØR jeg det faktisk. Så inspirert blir jeg. Nå er vannflaska en av mine kjæreste venner og er alltid med meg i mine fine vesker. Jeg begynner allerede og merke at huden BLIR bedre av å drikke mye vann. Who would’ve thought?!
Jeg letet litt rundt for å se hvor man kan få tak i den fra Norge og her er mine results:
Mirelle Guiliano deler sine livserfaringer og en fransk familiegenerasjon av oppskrifter og tradisjoner.
Kilde: “Blogg Som Jobb” – Farsunds Avis
PS. Gud så gøy jeg hadde det igår da 
PS2. June, jeg blir IKKE med på trening. Det skjer bare IKKE at jeg rikker meg en meter fra denne sofaen…
PS3. Dessuten så håper jeg du er like klein! Justice for all!
Ps4. Jeg skal aldri drikke igjen. Jeg skal herved bli en sånn derre edru-person-på-byen-jente.
Høhøhø.. Funny overskrift? Lame? Yes..
Jeg tok både deres (dere kan jo ALT og jeg er så heldig som har dere og kan spørre!) og mange fotografers råd og byttet inn det Sony a33 kameraet jeg kjøpte her om dagen mot Canon 550D. Dette er noe jeg ‘taper’ på å gjøre da det var kamanjetilbud på Sony’en i tillegg til at jeg fikk enda litt mer avslag på det. Dette var det ingen ting av på men det var heller ikke poenget. Jeg fikk følelsen av at de ikke kunne skjønne hvordan jeg kunne bytte ‘ned’ kameraet når jeg leverte det inn, men alt i alt så er dette drømmekameraet og det var dette jeg ville ha in the first place. Jeg har bare lett for å tro at gresset er grønnere elsewhere, siden jeg ikke har spesielt peiling på kameraer. Jeg testet ut begge kameraene, og bildekvaliteten kan ikke sammenlignes. Man får mye klarere og lysere bilder med Canon så jeg driter i hvilket som ‘egentlig er best’. Canon er best i følge meg.
Jeg kjøpte også med en Canon Explorer pack, som inneholder minnekort, kortleser, kameraveske, og renseklut. Genial pakke.
I’m a happy-shopper
Sjekk så ekkelt! TROR jeg sprengte et blodkar i natt… Men jeg kan selvfølgelig ikke være helt sikker, da jeg ikke på noen måte er noe sertifisert lege…
Forresten.. Er vel ikke farlig og sprenge blodkar?
Som jeg sa så var jeg og kjøpte nytt kamera igår. jeg hadde egentlig bestemt meg for Canon 550D men så sa gutten i butikken at Sony a33 var testvinner og et mye bedre speilreflekskamera. Jeg har jo ikke peiling, så jeg tok det jeg. Kameraet er fint, meeen etter litt rådføring med noen fotografer (evalueringen foregikk akkurat her), med poenger som “Canon har laget kameraer i 70 år. Sony forbinder jeg med TV, DVD og sånne ting..” og “Hvorfor velge enn Skoda når du kan velge en Mercedes?!” Hmm.. Okay point taken. Tingen som trakk opp a33′en var at det er noe 3D funksjon på denne. Men altså.. Til mitt bruk så tror jeg ikke akkurat at jeg trenger noe mer enn et kamera som tar klare, lyse og fine bilder. Og så tenker jeg som så at, skal jeg først ta puppebilder så er jeg ikke så keen på å få med hele røven også, i samme bildet..! Skjønner? (hvis det er sånn den 3D effekten funker) Og så vider det seg at dette kameraet ikke er et speilreflekskamera i det hele tatt. Så nå blir det Canon istedet. Jeg tror når det gjelder kameraer, mobiler og sånne tekniske forbrukerting så er det best og holde seg til det kjente og det kjære.. Det var dagens lille konklusjon
Jeg ble inspirert av dette innlegget hos bloggvenninne Monique og vi er begge frelst på Paoulo Coelho’s bøker. Min 5 Coelho bok er nå påbegynt og notatbok er anskaffet til nedrabling av bloggidéer, hope and dreams, sitater og alt annet vissvas. Alt som ikke går i dagplanleggeren. Anbefaler alle å ha en slik bok i veska at all times. Jeg har tidligere hatt en bitteliten Hello Kitty blokk, men invester i en solid en.
På vår lille shoppingrunde støtte vi SELVFØLGELIG på et korps. Jeg HATER korps, for jeg for det minner meg ALLTID om traumatiske 17 Mai opplevelser hvor jeg er dau-fyllesjuk og blir tvunget opp for å se på toget, med KORPS! Say no more..! Dessuten er korps bare flaut. Jeg kan ikke noe for det, det er bare flaut. Jeg blir flau på alles vegne som spiller i korps. Alle som kjenner meg vet at jeg gremmes av disse messingtingene, så Sylvia måtte selvfølgelig ta bilde av meg MED korpset.
Nei det var ikke kaldt. Se hvor varm den lua er. Jeg benekter til jeg dør at jeg bor i et land som skal ødelegge fashionsense’ne. norge SKAL ikke få vinne over cute outfits.
JAAAAA! Endelig kom den rålekre Illy espressomaskinen som jeg har ventet så på. En liten før-innflytningsgave til meg selv. Flytter jo ikke før i januar, men ting må jo være klart. Hat over posten i disse tider altså, selv om jeg kan forstå det litt også i disse julestrier. Det mest irriterende var at de hadde klart å forveksle 4 tallet i postnummeret mitt med et 9 tall, så istedetfor å bli sendt helt sør så ble det sendt helt nord. En eller annen plass hvor de har 9550 som postnr. Såååå begynte turen nedover igjen, til en kaffetørst meg. Don’t mess with a thirsty (hungry) woman sier jeg bare.
Needless to say, det tok ekstra lang tid før denne babyen var i mine armer. Nå skal jeg drikke kaffe til den store gullmedaljen og espressoen er sterk som faaan så jeg trenger ikke mange av disse på morranquisten før jeg kjenner meg klar for dagen. Jeg har blitt ganske avhengig av kaffe, spesielt i denne mørketiden, men jeg hater å stå der gørrtrøtt og koke vann og brygge kaffen. Det er så tiltak. Nå trenger jeg bare å trykke på 2 knapper og på ca 5 sek så står kokende strong ‘n hot coffee klar til meg. Det blir man gla av. Det er meg og ho Illy, lissom.
Finally!!!
Se så smashing den ser ut. X7 Illy by Francis Francis har det råeste designet. Av fargene sort, hvit og rød valgte jeg den i hvit for det kommer til å passe best til interiøret i leiligheten i Oslo.
Fra siden så får jeg litt ET assosiasjoner. haha. “ET call home”.
Nok av espressopatroner til å putte i ‘skjeen’.
Jeg kom på nå at jeg burde skaffe meg noen… espressokopper!
Mmmmm.. Nypresset kaffe er ikke noe å kimse av! Jeg steamet litt melk og kom på en ny ting jeg må få tak i: hjerteform til melka. Blir alltid så gla når jeg får et hjerte eller en figur oppi kaffien min på caféer. EDIT: hjerteform går ikke ann å kjøpes. Må bare øve og få inn teknikken. Da jobber jeg på den
Kaffimaskinen min er selvfølgelig best i test. Kun det beste er godt nok vet dere. Husk det. Selv elsket jeg designet på den og var derfor jeg valgte akkurat denne, men så er den faktisk bare BEST også. Typisk.
Delta i Frieles julekalender HER så har du sjansen til å vinne herlige kaffeprodukter og maskiner du også.
Nå skal jeg nyte en shot kaffe til før jeg må komme meg avgårde for å handle nytt kamera. Mitt gamle gikk i tusen knas på julebord og så glemte jeg selvfølgelig minnekortet til mamma sitt i Oslo. Nå låner jeg ei søt venninne sitt, heldigvis. En blogger uten kamera funker jo ikke. Etterpå blir det en liten reunion med ei venninne fra skolen. Vi skal faktisk bl.a.. drikke kaffe!
Innlegget er skrevet i samarbeid med Friele
Go kvæll!
Jeg skulle egentlig se Norge-Nederland kampen med ei venninne, men det ble jo selvfølgelig ikke noe av. Utrolig så slitsomt det er med folk som ikke holder avtaler. Man planlegger, men bare VET innerst inne at det ikke kommer til å bli noe av.. jess, slitsomt. Man er da voksen, og jeg hadde hvertfall blitt dritflau av meg selv hvis noen tenkte sånn om meg; at jo, vi får jo prøve å legge en avtale igjen da men jeg tviler på at det kommer til å skje denne gangen heller, liksom. Flaut! Jaja, da stikker jeg og spiller TV spill med gutta boys og viser dem hvordan dette her skal gjøres, istedet. Har troa på at jeg kan lære dem en ting eller to når det gjelder Donkey Kong eller hva det er de spiller. Jeg er jo verdensmester i alt jeg aldri har prøvd før, men bare føler at jeg kommer til å ACE hele shiten.
Idag måtte man jaggu meg pakke seg inn i vanter og skjerf!
Okay, jeg har innsett at jeg muligens er litt for lost i disse vakre menneskene, men de har jo så mye mer interessante liv enn alle oss andre så jeg drømmer meg bort og helt inn i karakterene, minst en time daglig. Jeg heier virkelig på Chuck & Blair og Elena og Damon (!!! ja, Stephan kan bare gå og legge seg) Litt sånn forbudt kjærlighet. Og old fashioned style. Romantic. Hvor har romantikken i hverdagen blitt av? Norske menn er så utrolig uromantiske. Nei, man må utenlands jenter. Stol på meg Jeg etterlyser den romantikken i Norge også jeg..
